Om steppdans

Amerika, " the melting pot" er steppdansens hjemland. Hit kom britiske og irske innvandrere med sine tradisjonelle clog- og steppdanser. Hit kom også de vest afrikanske slavene med sin musikk- og danse kultur. I dette møtet mellom kulturer og kontinenter ble det utviklet en særegen dansekunst basert på rytme og musikkglede, en danseform som fortsetter å utvikle seg i vår egen tid.

Steppdans ble scenedans med såkalte minstrel shows som var svært populære i siste halvdel av 1800-tallet.Hvite dansere, som regel irske, farget ansiktet med brent kork for å illudere afrikanere. De laget danser basert på deres tolkning av afrikansk dans og musikk og konkurrerte om å være mest "autentiske". Unge fargede gutter danset også i minstrel shows. Ironisk nok farget også de ansiktene sorte, med hvite øyne og munn.På 1800-tallet ble dansen kalt "buck and wing" eller "flat foot dance" og ordet steppdans eller tapdance, ble først brukt i 1902. Så i år 2002 kan vi feire hundre år!

Steppjernet ble oppfunnet i 1910, da en ung danser i et vaudeville-show ble svært frustret over at publikummet ikke hørte han fordi de bråkte for mye. På den tiden brukte danserne lærsko med tresåler, eller mynter og ølkorker festet til skoene. Dette var imidlertid ikke nok hvis man ville hamle opp med vaudeville publikummet, og den unge danseren dro hjem i fullt sinne. Han fikk faren, som tilfeldigvis var smed, til å smi tynne metallplater som han kunne feste under skosålene.
Historien tier om hvordan det gikk med denne oppfinnsomme danseren, men steppjernet har siden vært et must for alle steppdansere.

Hos en steppdanser er føttene raskere enn øyet, mens resten av danseren flyter avslappet og "cool" av sted. Steppdans er en sjarmerende og uhøytidelig danseform basert på kreativitet, spontanitet og danseglede, som gir deg mulighet til å skape noe eget, finne ditt individuelle utrykk. Steppdans må ikke forveksles med den irske tradisjonelle step-dansen. Ordet step betyr skritt/steg på irsk.

Vi kjenner til mange flotte steppdansere gjennom tidene, som master "Juba" og Bill "Bojangels" Robinson med Shirley Temple, eller grasiøse Fred Astarire og Ginger Rogers, eller humørfylte og atletiske Gene Kelly, i filmer som har skrevet historie. Steppdansen utvikler seg også i takt med tiden, noe som gir plass til nye utfordringer. I vår egen tid kan vi nevne Gregory Hines og Savion Glover, eller "Tap Dogs" med Dein Perry. De arbeider med nåtidens rytmer og musikk, men de tar også vare på de gamle tradisjoner.
25 mai, Bill "Bojangels" Robinsons fødselsdag, feires hvert år som den internasjonale steppdansdagen. Dagen feires også her i Norge.

Kjersti Evensen
Kilder: Oxford University Press, The New York Public Library, private intervjuer.
Alle rettigheter reserveres.